AART

AART-programmet retter seg mot sentrale risikofaktorer for utvikling av atferdsvansker som antisosiale holdninger og verdier (særlig moralsk resonnering), temperamentsproblemer (sinneregulering) og mangel på sosiale ferdigheter (sosial ferdighetstrening) (Andrews, Zinger, & Hodge, 1990). Siden programmet gjennomføres i grupper på inntil 8 deltakere, gis det mulighet for større grad av individuell trening og relasjonsbygging enn ved universelle programmer for hel klasse. Hensikten er å kunne håndtere vanskelige situasjoner der reaksjonsmønstrene gjerne er fastlåst og utløst av automatiske tanker og følelser. Bruk av rollespill gjør at en faktisk øver på de beste løsningene og således blir bedre forberedt når en kommer opp i nye situasjoner.

Innledning

Aggression Replacement Training, forkortet som ART®, ble introdusert av Arnold Goldstein og Barry Glick i 1987 (Glick & Gibbs 1987). Målgruppen var ungdommer som på grunn av sine aggresjonsproblemer var kommet i fengsel, spesialskole eller barnevernsinstitusjon. Hovedstrategien i programmet er at deltakere gjennom rollespill skal forberede seg på vanskelige situasjoner som erfaringsmessig har ført til konflikter og aggresjon. I programmet lærer deltakerne teknikker for å mestre sinne og gjøre bruk av alternative sosiale ferdigheter som kan erstatte aggresjon. Samtidig blir situasjonene også vurdert ut fra et moralsk perspektiv; dvs. at løsningen på konfliktsituasjoner skal være god for alle som er involvert i konflikten. Programmet har en varighet på 30 timer, likt fordelt på sosial ferdighetstrening, moralsk resonneringstrening og sinnereguleringstrening. Det gjennomføres i grupper på fra 6-8 deltakere og ledes av 2 instruktører med utdanning i ART.
I Norge ble ART tatt i bruk i 2002 gjennom innføring av en 60 studiepoengs (nå 30 studiepoengs) videreutdanning i «Trening i Sosial Kompetanse» ved Diakonhjemmet Høgskole (nå: Vid Vitenskapelige Høgskole).
I 2015 ble det utgitt en ny adaptert versjon av programmet; «AART, en metode for trening i sosial kompetanse» (Gundersen, Olsen, Finne, Strømgren og Daleflod). Akronymet AART betyr «adapted» eller tilpasset ART. Forfattergruppen er hentet fra Norge og Sverige og oppsummerer erfaringer med programmet gjennom 15 år, ikke minst fra ca. 40 fordypningsoppgaver som omhandler ulike sider ved ART, fra nyere teoritilfang på området, og fra norsk forskning. Denne boka er nå utgangspunkt for ART-opplæring i Norge Sverige og Danmark. Programmet inngår i Prepareserien (se https://www.researchpress.com/search-1/Prepare) som omfatter ni programmer for trening i sosial kompetanse og blir kvalitetssikret av PREPSEC International med underavdeling PREPSEC Norge. I Norge kombineres også AART i noen grad med Sosial Persepsjonstrening

Målgruppe

Ungdom med atferdsvansker har tradisjonelt vært den viktigste målgruppen for programmet. AART er også en del av behandlingstilbudet i MultifunC (Andreassen, 2005). I norsk sammenheng brukes programmet også i skole, barnehage, rusinstitusjon, barnevernsinstitusjoner og som tiltak overfor mindreårige flyktninger. De risikofaktorer som programmet retter seg mot ser også ut til å være nyttig for personer innen autismespekteret (moynahan & Strømgren, 2005). ART har også hatt god effekt i forhold personer med alvorlig grad av atferdsproblemer innen psykisk helsevern i Nederland (Hornsfeld, Kraaimaat, Muris, Zwets, & Kanters, 2014), men tilsvarende studier er ikke foretatt i Norge. I analysen av resultater fra bruk av CBCL (Achenbach & Rescola, 2001) (Gundersen og Svartdal, 2006) ser vi også at programmet hadde effekt for barn og unge med internaliseringsproblemer som inkluderer tilstander som depresjon, tilbaketrukkenhet og somatiske plager.Programkomponentene, innhold og begrepsbruk er den samme, uansett målgruppe, men med en språklig tilpassing til den aktuelle målgruppen. Utenom fordypningsoppgaver i forbindelse med videreutdanningen er det ikke foretatt spesifikke studier i forhold til hver av disse målgruppene, men de utgjør grunnlaget for de norske effektstudiene (Gundersen & Svartdal, 2006; Gundersen & Svartdal, 2010; Langeveld, Gundersen, & Svartdal, 2012).

Gruppesammensetning

ART skiller seg ut fra universelle kompetansehevende program beregnet på hel klasse ved at det tilbys som et gruppeprogram begrenset til inntil 8 elever. I norske studier (Gundersen et al., 2006; Gundersen et al., 2010; Langeveld et al., 2012) har gruppesammensetningen blitt foretatt ut fra en enkel presjekk der klassen inndeles i 3 grupper ut fra grad av atferdsvansker og der AART-gruppen skal inkludere minst en elev fra hver gruppe (Gundersen, 2003).
Dette sikrer individuell tilpasning og mulighet for større deltakelse i diskusjoner og rollespill. Det frarådes generelt å samle elever med utfordrende atferd i en behandlingsgruppe på grunn av fare for stigmatisering og negativ sosialisering (Dishion, McCord, & Poulin, 1996). Det anbefales derfor at et kompetansehevende program enten bør være universelle for hel klasse eller organiseres som valgfritt emne i en mindre gruppe som består av kombinasjon av vanlige elever og elever med risiko for å utvikle problematferd (Silver & Eddy, 2006). Et ankepunkt her kan være at «flinke» elever går glipp av verdifull undervisning for å delta i et program som de egentlig ikke har bruk for. Tilbakemeldinger fra elevene selv er imidlertid at programmet var nyttig for alle elever og at de anbefaler at alle burde gjennomføre dette i løpet av skoletiden. En studie at klassemiljøet etter innføring av AART i kombinasjon med HelART som også inneholder universelle tiltak ble bedret i den grad at skolen fikk 2 timer faktisk tid mer til undervisning (Nærbøe & Quarles, 2011). Erfaringene viser også at den kontakten som etableres i en mindre gruppe også fører til økt kontakt mellom ulike grupperinger i klassen og dermed mindre konflikter og mobbing.

Hvor brukes ART i Norge?

I en masteroppgave fra 2010 oppga 46% (av en svarprosent på 69) av alle norske barnevernsinstitusjoner at de har innført AART (Olsen, 2010). I dag er sannsynligvis denne andelen noe mindre. I tillegg brukes programmet ved flere rusinstitusjoner og tiltak for mindreårige flyktninger. Når det gjelder skoler og barnehager er oversikten usikker, men etter en mindre undersøkelse sendt til utdannede trenere oppgir ca. 25 skoler at de har AART-grupper. Tilbakemeldingsprosenten indikerer dog at dette tallet er altfor lavt. Blant de kommunene som har implementert AART i større skala er Larvik, Mandal, Arendal, Sandnes, Bergen, Narvik, Harstad, Stavanger, Hå og Re.

Internasjonale studier

ART har vært gjenstand for evaluering i en rekke studier siden midten på 1980-tallet. De første studiene ble typisk gjennomført i ungdomsfengsler eller med kriminelt belastet ungdom. En tidlig studie (Goldstein, Glick, Rainer, 1987) ble gjennomført i ungdomsfengsler med deltakere dømt for lovbrudd som stjeling, innbrudd og narkotikaomsetning. Deltakere i ART-gruppen viste etter intervensjonen lavere grad av antisosial atferd sammenlignet med grupper som ikke gjennomgikk noen intervensjon eller gjennomgikk en kort, alternativ intervensjon. Oppfølgingsstudier indikerte at disse effektene vedvarte. Blindvurderinger av 54 løslatte fra fengslet viste ett år etter intervensjonen en forskjell i vurdert sosial kompetanse mellom ungdommer som hadde gjennomgått ART vs. andre som ikke hadde gjennomgått ART. En senere studie (Goldstein & Glick, 1994a) rapporterte tilsvarende resultater med ungdommer randomisert til henholdsvis en ART-intervensjon, en ART-intervensjon som også inkluderte familiemedlemmer, og til kontroll. Positive resultater i form av sinnereduksjon og økning i sosiale ferdigheter ble observert i de to ART-betingelsene men ikke i kontrollbetingelsen, og over en 6-månedersperiode var tilbakefall målt ved ny arrestasjon lavere i ART-betingelsene. Goldstein og Glick (1994b) rapporterte også at ART-intervensjoner administrert til gjenger i New York hadde positiv effekt. 12 forskjellige gjenger ble randomisert til en ART-intervensjon over 4 måneder vs. kontroll uten spesiell trening. Medlemmene i ART-gjengene hadde signifikant økning i ulike mål på sosiale ferdigheter, mens medlemmene i kontrollgjengene ikke viste noen endring. Også her hadde intervensjonen gunstig langtidsvirkning, med en markant forskjell i andel gjengmedlemmer som ble arrestert (52% i kontroll vs. 13% i ART-betingelsen).
Disse og andre studier (Leeman, Gibbs, Fuller, & Potter, 1991; Nugent, Bruley, & Allen, 1998, 1999) indikerte god effekt av ART, også med intervensjonsperioder ned mot 3 uker (Nugent et al., 1998). Nugent og Fly (2010) dokumenterte i en studie med ungdommer på behandlingsinstitusjon at problematferd viser syklisk variasjon, gjerne relatert til endringer på institusjonen (nye inntak av ungdommer), og at ART-intervensjoner hadde gunstig effekt på slike variasjoner. En britisk studie med voldsdømte (Hatcher, Palmer, McGuirec, Hounsomed, Bilbye & Hollin (2008) rapporterte en positiv effekt av ART-intervensjon sammenlignet med en matchet kontrollgruppe i form av lavere sannsynlighet for nye pågripelser.
Motsatt har andre studier indikert relativt svak eller fraværende effekt (Currie, Wood, Williams & Bates, 2009; Wongtongkam, Day, Ward & Winefield (2014). Eksempelvis rapporterte Matthew, Currie, Wood, Williams og Bates (2012) positiv selvrapportert effekt av ART-trening for 20 ungdommer i et ungdomsfengsel, mens vurderinger fra de ansatte ikke viste noen reduksjon i aggresjon og antisosial atferd. Coleman, Pfeiffer og Oakland (1992) gjennomførte en intervensjon for en gruppe på 39 ungdommer med alvorlig atferdsforstyrrelse. 25 av ungdommene gjennomgikk ART, 14 inngikk i kontrollgruppen. Resultatene viste ingen signifikant reduksjon i problematferd, men deltakerne i ART-intervensjonen demonstrerte økte kunnskaper om sosiale ferdigheter.
I en større studie ved «Washington State`s Research-Based Programs for Juvenile Offenders” (Barnoski & Aos, 2004) deltok i alt 1229 ungdommer fordelt på 704 i intervensjonsgruppa og 525 i kontrollgruppa. Resultatene viste en nedgang i tilbakefall etter 18 måneder på -16,1% sammenlignet med kontrollgruppen og en kost-nytteverdi på 6,71 dollar. Et interessant trekk her er at 203 av ungdommene deltok i grupper som ikke hadde god nok programintegritet ut fra de oppsatte implementeringskrav. For disse ungdommene økte faktisk tilbakefallsprosenten til + 6,9%. Slik sett indikerte resultatene for de ungdommene der programmet ble godt gjennomført en nedgang i tilbakefall på -24% og en kost-nytteverdi på 11,66 dollar. Dette er tall som bekrefter viktigheten av god implementering.

Koposov, Gundersen og Svardal (2014) viste i en kvasieksperimentell studie mer bruk av sosiale ferdigheter og nedgang i problematferd for deltakerne etter ART-trening på skoler og institusjoner i Nordvest-Russland i årene 2010-2013 vurdert mot en sammenligningsgruppe. Tilsammen 145 barn gjennomførte ART og sammenligningsgruppen bestod av 90 barn. Både gutter og jenter deltok i studien og deres gjennomsnittsalder var 10,6 år. Også barna i sammenligningsgruppen hadde en viss fremgang fra pre- til posttesten, noe studien forklarte som en mulig påvirkning fra barna som deltok i ART. 

Norske studier

De norske studiene som er gjennomført for å evaluere ART har i hovedsak vært gjennomført ved ViD pedagogiske høgskole (tidligere Diakonhjemmet Høgskole), og da i undersøkelser med grupper av studenter som gjennomførte ART-intervensjonene som trenere som del av sin videreutdanning. Den første studien (Gundersen & Svartdal, 2006) inkluderte 14 studentgrupper som ble randomisert til ART-intervensjon eller kontroll (ingen spesiell behandling). Barn og ungdom med varierende grad av atferdsproblemer deltok, 47 i ART-gruppen og 18 i kontrollgruppen. Foreldre, lærere og ungdommene selv fylte ut mål på atferdsproblemer og sosial kompetanse før og etter intervensjonen. Resultatene viste signifikant positiv effekt på et flertall av målene. Tilsvarende positive effekt ble observert i en senere undersøkelse (Gundersen & Svartdal, 2010) med samlet 150 elever som deltakere. I denne studien ble også en positiv effekt også i kontrollgruppen, noe som kunne tyde på en positiv smitteeffekt mellom de to betingelsene.
En tredje studie (Langeveld, Gundersen & Svartdal, 2012) fulgte to grupper av elever (N = 112) der ART-intervensjonen ble gitt alle, men der gruppene mottok intervensjonen på ulike tidspunkter slik at endring knyttet til intervensjonene ga mulighet for dokumentasjon av kausalitet. I tillegg til påvisning av generell effekt av tiltaket var det et mål å undersøke hvordan elevenes nivå på atferdsproblemer og sosial kompetanse ved pretest hadde betydning for utbytte av intervensjonen (Ogloff et al., 1990; Rice et al., 1992). Resultatene viste framgang for elevene med lav sosial kompetanse ved pretest, både på problematferd og på sosial kompetanse. Fremgang ble også observert hos elever med høy kompetanse ved pretest, men her var bildet mer komplisert: De elevene som i utgangspunktet hadde høy grad av problematferd viste bedring på dette målet; de som ikke hadde høy skåre på problematferd viste positiv endring i sosial kompetanse. Undersøkelsen viste også at yngre elever hadde større utbytte av intervensjonen, både hva angår endring i sosial kompetanse og problematferd, sammenlignet med de eldre elevene.
Samlet viser den norske forskningen på AART at programmet har effekt, typisk med moderat effektstørrelse og med størst effekt hos yngre barn. Et interessant trekk er at positiv endring ofte også observeres hos barn i kontroll- og sammenligningsbetingelser.

Implementering av AART

Implementering av et program kan forstås som hele prosessen fra man setter en idé ut i praksis til det er fullt integrert i organisasjonens arbeid. I Gundersen m.fl. (2015) gis en svært omfattende beskrivelse og anbefaling om hvordan implementeringen bør gjennomføres. Her vises det til Dean Fixsens seksfasemodell for implementering. Blant de viktigste kvalitetssikringsrutiner som er anbefalt i programmet er;

  • Krav til metodeopplæring som er satt til 7 dager + 18 treninger før akkreditering
  • Opplæring av øvrig personell i organisasjonen
  • Oppnevning av metodeansvarlig
  • Generaliseringsplaner
  • Veiledning fortrinnsvis en gang hvert halvår av godkjente PREPSEC instruktur

I Gundersen m.fl. (2016) er det beskrevet en rekke dokumenter til bruk i implementering som også er lagt ut på PREPSEC Norge sine nettsider. Disse omfatter bl.a.

  • Mal for AART-posten (ukentlige orienteringsskriv til foreldre og lærere)
  • Instrument for vurdering av forutsetning for å gjennomføre programmet
  • Sjekkliste for vurdering av implementering
  • Trener evalueringsskjema i de ulike komponentene
  • Veileder for utarbeidelse av implementering

Beskrivelse av AART

Kombinasjonene av henholdsvis 10 timer i sosial ferdighetstrening, 10 timer i moralsk resonnering og 10 timer i sinneregulering utgjør til sammen programmet AART. De tre komponentene trenes parallelt slik at i et standard program har en f.eks. sosial ferdighetstrening om mandagen, sinneregulering om onsdagen og moralsk resonneringstrening om fredagen. Timene ledes av 2 trenere, og deltakerne sitter i en gruppe formet som en hestesko. De enkelte timene er oppbygd etter en fast struktur, men innholdet varierer ut fra dagens tema. Treningen er sammensatt av 3 deler; en innledning, gjennomgangen av den aktuelle komponenten og en avslutningsdel. Oppstart og avslutning benevnes som det ytre struktur, mens selve gjennomgangen av timen benevnes som timens indre struktur:

YTRE STRUKTUR - INNLEDNING
  • Velkomst
  • Gjennomgang av regler
  • Tilbakeblikk fra forrige time i samme komponent
  • Treningsoppgave
  • AART-øvelse
INDRE STRUKTUR
  1.  Definering av ferdigheten
    - hva betyr
    - gjennomgang av trinnene
  2. Trenerenes demonstrasjon
  3. Etablere behov
    - hvorfor er denne ferdigheten viktig
    - deltakernes eksempler på ferdigheten
  4. Valg av hovedaktør og medaktør
  5. Planlegging av rollespill og utdeling av observasjonsoppgaver
  6. Deltakernes rollespill
  7. Tilbakemeldingsrunde
  8. Treningsoppgave
  9. Velge ny hovedaktør og medaktør (repetere punkt 4-8)
YTRE STRUKTUR - AVSLUTNING
  • Tilbakeblikk eller sammenfatning av timen
  • Tema for neste time
  • Avslutning

Figur 1: Tittel, Programinnhold sosial ferdighetstrening Se Gundersen med kollegaer (2015 –s.26.):

Den ytre strukturen har til hensikt å etablere en fast ramme for programmet, og har også en pedagogisk funksjon med oppsummeringer leker og øvelser og gjennomgang av hjemmeoppgaver.

De enkelte programmene

Trening i sosiale ferdigheter

Blant 50 sosiale ferdigheter velger trenerne ut 10 som passer best ut fra de utfordringer og vansker som er representert i gruppen. Typiske ferdigheter kan være, «Håndtere erting», «Be om hjelp», «Inkludere andre», «Lytte», «Be om unnskyldning» eller «Gi et komplement». Ferdighetene trenes inn etter en fast struktur der bruk av rollespill er et sentralt element.
Hver ferdighet er beskrevet gjennom fra 3 til 5 «trinn».
Et eksempel på ferdighet nr. 42 «Å håndtere gruppepress» er satt opp på følgende måte:
Nr. 42

  1. Tenk over hva det er gruppa vil du skal gjøre, og hvorfor de vil det.
  2. Bestem deg for hva du selv ønsker å gjøre.
  3. Avgjør hvordan du kan fortelle det til gruppa.
  4. Fortell gruppa hva du har bestemt deg for.

 

De tre første trinnene her benevnes som tanketrinn; dvs. at deltakerne stopper rollespillet, henviser til de enkelte trinn og forklarer hva de tenker og hvilke vurderinger de har gjort seg. På den måten får de trening i å reflektere over ulike sider ved ferdigheten før den anvendes.
Selve innlæringen av den sosiale ferdigheten består av:

  1. Definisjon av ferdigheten
  2. Trenernes demonstrasjoner av ferdigheten
  3. Etablering av behov
    a. Konkrete situasjoner som elevene skal trene på
    b. Hvorfor er det viktig å trene i disse situasjonene.
  4. Valg av hovedaktør og medaktør
  5. Planlegging av rollespill og utdeling av observasjonsoppgaver
    a. Den ene treneren planlegger rollespillet til de som skal rollespille.
    b. Den andre treneren deler ut aktuelle observasjonsoppgaver til de som ikke skal rollespille.
  6. Deltakernes rollespill
  7. Tilbakemeldingsrunde
  8. Utdeling av hjemmeoppgaver
  9. Valg av ny hovedaktør og medaktør til alle har rollespilt sine eksempler.

Sinnereguleringstrening

Hensikten med trening i sinneregulering er å unngå eller redusere uønskede konsekvenser av forhøyet emosjonsaktivering og erstatte reaktiv aggresjon med bruk av sosiale ferdigheter. Sinneregulering innebærer både å kunne forstå og tolke de sinneskapende elementer i en provoserende situasjon, regulere dem til et nivå der en kan vurdere situasjonen klart og så tilpasse reaksjonen til det som kan betraktes som rettmessig i forhold til den aktuelle provokasjonen (Gundersen et al., 2015 s 70 ).

Treningen går ut på at deltakerne lærer seg å identifisere hva som gjør dem sinte, hvordan de kan kjenne at de blir sinte, og ta i bruk ulike teknikker for å dempe og få kontroll på sitt sinne. Gjennom kognitive restruktureringsstrategier hjelpes deltakerne til å identifisere irrasjonelle tankemønstre og erstatte disse med en mer normalisert situasjonsforståelse. Deltakerne blir oppmuntret til å utvikle tanke- og handlingsmønstre som både bidrar til å redusere konflikten og å skape mental distanse til sinneutløserne (Feindler & Baker, 2004).

Gjennom de 10 timene får deltakerne en systematisk gjennomgang av ulike elementer som inngår i et sinneaktiverende hendelsesforløp, inklusive økt bevissthet på hvordan eleven selv kan bidra til at en konflikt oppstår og valg av sosiale ferdigheter som erstatter aggresjon.

Strukturen i opplæringen overlapper med noen unntak strukturen i sosial ferdighetstrening

Følgende timer inngår i programmet

Time nr. 1. - Innledning

Hensikten med timen er at deltakerne

  • er blitt motivert til å delta aktivt;
  • har fått en oversikt over programmets innhold, deriblant modellen som definerer bakgrunnshendelser, foranledning, handling og konsekvens;
Time nr. 2 - Indre og ytre triggere

Hensikten med timen er at deltakerne

  • er mer bevisste på at sinneaktivering oppstår både ut fra en faktisk ytre hendelse og ut fra den måten vi tolker denne hendelsen.
Time 3 – Signaler og dempere

Hensikten med timen er

  • at deltakerne kjenner igjen egne og andres signaler på sinne
  • er at deltakerne kan gjøre bruk av fire sinnedempende teknikker som kan bidra til å redusere de fysiologiske og motoriske signalene til et nivå der deltakerne er i stand til å tenke gjennom ulike alternativer som svar på triggerne. I tillegg skal deltakerne lære å benytte seg av sinneskalaen som et redskap til å gradere intensiteten i
    sinneaktiveringen.
Time nr. 4 – Påminnelser

Hensikten med timen er

  • at deltakerne tar i bruk kognitive teknikker som kan ha dempende effekt på sinneaktivering. Teknikkene omfatter å gjøre bruk av spesifikke tankemønstre som kan tas i bruk før under og etter en mulig konfliktsituasjon.
Time nr. 5 – Selvevaluering

Hensikten med timen er

  • at deltakerne skal ha tilegnet seg redskaper for å evaluere det aktuelle hendelsesforløpet og dermed befeste eller revurdere de strategiene som ble valgt for å løse den aktuelle konflikten.
Time nr. 6 – Bakgrunnshendelser/ når er lunta kortest?

Hensikten med timen er

  • at deltakerne skal forstå at den tilstanden de er i når de opplever en triggende situasjon, har betydning for grad av egen sinneaktivering, og at denne forståelsen kan føre til at de blir mer bevisste på at ens eget dårlige humør ikke unødig skal gå ut over andre. De skal også kunne reflektere over at personer de omgås også kan ha en dårlig dag, og at dette blir tatt hensyn til.
Time nr. 7 – Å tenke fremover – konsekvenser

Hensikten med timen er:

  • at deltakerne skal øke sin evne til å identifisere kortsiktige og langsiktige konsekvenser ved bruk av aggressiv atferd slik at de i reelle situasjoner med høy sinneaktivering lettere kan vurdere hvilke konsekvenser ulike aggressive handlinger vil gi.
Time nr. 8 Hva gjør jeg som får andre sint

Hensikten med timen er:

  • å øke deltakernes forståelse for at de selv kan bidra til at konflikter oppstår, og således også kan ha et ansvar for å bidra til at konflikten kan reduseres.
Time nr. 9 og 10 - Alternativer til aggresjon – bruk av sosiale ferdigheter?

Hensikten med timen er:

  • å kunne velge ut og øve inn en sosial ferdighet som er mer hensiktsmessig enn et aggressivt utfall i den gitte situasjonen.

Trening i moralsk resonnering

Mens sinneregulering først og fremst adresserer reaktiv aggresjon, dvs. aggresjon som følger av høy sinneaktivering etter en provokasjon fra en annen, vil moralsk resonnering i større grad utfordre ikke sinneaktivert eller proaktiv aggresjon.

Hensikten med moralsk resonnering-komponenten i AART er gjennom dilemmadiskusjoner å bidra til at elevene tenker gradvis mer empatisk, samtidig som de etter hvert reduserer bruk av tankefeil som rasjonale for sine valg. I AART-boka (Gundersen, m.fl. 2015er det angitt 18 dilemmaer med tilhørende spørsmål. I tillegg kan en laste ned ytterligere dilemmaer på nettsidene til PREPSEC Norge.

Den indre strukturen i moralsk resonnering følger en litt annen mal enn for de 2 andre programmene som utgjør AART.

1. Presentasjon av dagens problemsituasjon.

Problemsituasjonene tar for seg dilemmaer i forhold til gruppepress, ulike former for relasjoner, stjeling, mobbing og ansvar. I de fleste tilfeller får hovedpersonen i historien et problem fordi kameraten foretar en moralsk betenkelig atferd. Trenerne formidler historien gjennom opplesning, rollespill eller film.


2. Identifisering av dilemmaer i historien

Først tar man stilling til hva som er problemet og dilemmaer for hovedpersonen gjennom ulike spørsmål som belyser historien. For å øke motivasjonen oppfordrer en også deltakerne til å spørre om liknende situasjoner som de selv har opplevd.

3. Identifisering av automatiske følelser og tanker hos personene i historien


Også moralske vurderinger er påvirket av automatiske følelser som oppstår i situasjonen slik at argumentasjonen bekrefter de følelsene som situasjonen utløser. Ved å spørre deltakerne hva de ulike aktørene i historien føler i den aktuelle situasjonen stimuleres perspektivtaking

4. Spørsmål til deltakerne

Deltakerne blir her bedt om å gi et umiddelbart svar på hva hovedpersonen bør gjøre I dilemmaet. Svaret føres inn på et skjema. Svarene er typisk ja – nei eller vet ikke.

5. Bygg opp moden moraloppfatning

Man ber nå deltakerne begrunne hvorfor de kom fram til det aktuelle svaret. De som har valgt det «mest modne» svaret blir bedt om å begrunne først. Dette gjøres for å få den første påvirkning av de som gjerne er mer egosentrisk i sin moralske vurdering. Trener 2 fører svaret inn i en kolonne.

6. Utfordre umoden moraloppfatning

Deretter får de andre deltakerne anledning til å begrunne sine svar og trener prøver å få til en diskusjon slik at flere perspektiver lanseres. Også her fører trener 2 svarene inn. Bruk av «tankefeller» som å skylde på andre eller bagatellisere hendelsen blir utfordret.

7. Oppsummering, gruppens beslutning og nytt spørsmål

Trener 2 leser opp argumentene som kommer fram og deltakerne blir spurt om de har skriftet mening ut fra diskusjonen. Deretter legges en endring inn i historien som bidrar til å belyse et nytt aspekt.

8. Egenskaper og rollespill som støtter prososiale beslutninger

Dersom tid kan trenerne spørre hvilke egenskaper som er viktige i den aktuelle historien. Deltakerne kan også rollespille en god løsning for alle parter

9. Treningsoppgave

Aktuelle treningsoppgaver kan enten være å gjengi en moralsk dilemmasituasjon som de har vært i siden sist eller beskrive en aktuell person som har vist eksempel på karakteregenskaper

 

Av Knut Gundersen

Beskrivelsen av programmet er basert på Gundersen, Svartdal og Holten (2017) og Gundersen, Olsen, Finne, Strømgren og Daleflod (2015).