JuniorAART

JuniorAART trener er en ungdom (10-20 år) som har deltatt i en AART gruppe og ønsker å utvikle seg videre til å bli en god rollemodell for jevnaldrende. En JuniorAART trener er trener i AART gruppe med jevnaldrende, sammen med en voksen AART trener. JunirAART treneren er også sosial coach for deltagere i AART gruppen i « den virkelige verden» der de skal prøve ut det de har trent på i AART gruppen. 

 

JuniorAART trener sertifiseringsprogram

 Peer to peers påvirkning har en kjent effekt på både positiv og negativ atferdsendring i samhandling mellom ungdommer (Andreassen, 2003, Cowie & Jennifer, 2008, Bandura, 1986). JuniorART- trener programmet har til hensikt at ungdom utvikler seg inn i en rolle som positive rollemodeller for jevnaldrende. Både som trener i et Adapted Aggression Replacement Training- program og som sosial coach for å støtte deltagerne i programmet ved utprøving av handlingsalternativer i det virkelige livet.

 

Programmet

Målgruppen til programmet er ungdom i alderen fra 13 – 20 år, men programmet kan med tilpasninger gjennomføres for elever i barneskolen i alderen 10 – 13 år. Programmet omfatter; a) utarbeiding av individuell handlingsplan som et styrende dokument for sertifiseringsperioden, b) teoretisk kunnskap om programmet c) trening av praktiske ferdigheter for gjennomføring av programmet både under kurset og i en ART- gruppe, og d) bevissthet om og trening på å være en positiv rollemodell og sosial coach både under kurset og tilknyttet en ART- gruppe.

Programmet er organisering gjennom et kurs over 6 dager, f.eks oppdelt i 2 helgesamlinger. Det bør være noe tid mellom samlingene der de unge skal prøve ut sine kunnskaper og ferdigheter som trener i en AART- gruppe for jevnaldrende sammen med en ansvarlig voksen AART- trener. Også trening som sosial coach er lagt til denne perioden med tilrettelegging og tett oppfølging av den ansvarlige AART- treneren og veilederen. Det er utarbeidet manualer med prosedyrer, kvalitetssikrende systemer og materiale for gjennomføring av programmet og sertifiseringsprosessen. Dette materialet er utarbeidet ved AART-senteret og gis ut i tilknytning til deltagelse i Instruktørkurs for JuniorAART- trener programmet som er en 1 dags påbygning for sertifiserte AART- trenere.

Programmets bakgrunn

Ideen til et JuniorAART- trener program kom underveis i en AART - gruppe med ungdommer, mer enn 12 år tilbake i tid. De unge etterlyste mulighet til å bli AART- trenere og mente at de hadde gode forutsetninger for å bli positive rollemodeller i rollen som AART- trener for andre unge fordi de hadde; a) samme alder, b) samme erfaringer, c) samme «språkkoder», d) kjennskap til dagens ungdomsmiljø, og e) vet hvordan situasjoner ungdom kan komme opp i kan løses.

De unges ide` utviklet seg med inspirasjon fra Ungdomsalternativets lignende arbeid i Sverige til et omfattende sertifiseringsprogram for ungdom som hadde deltatt i et AART- program og som ønsket å bruke egne ressurser og erfaringer til å vise vei for andre unge (Olsen, 2004; Olsen & Boutera, 2005). I rollen som trener i AART- grupper sammen med en voksen ansvarlig trener, og i rollen som sosial- coach for deltagere i gruppa når ferdigheter og teknikker skal prøves ut i den virkelige verden. Programmet ble utarbeidet av Tutte Mitchell Olsen i samarbeid med Høgskolen i Rogaland fra 2003 til 2004 da den første JuniorAART- treneren ble uteksaminert.

Teoretisk forankring

Programmets har i likhet med AART- metoden en teoretisk forankring i sosial læringsteori og kognitive behavioristiske teorier. Unge som søkes inn på disse kursene har erfaringsvis ofte manglende mestringserfaringer på å fullføre det de har startet på, og har ofte opplevd utfordringer i relasjoner med voksne og/eller jevnaldrende. JuniorART- trener programmet bygger derfor i tillegg på spesifikke elementer i en utviklings- og endringsprosess, som styrking av den unges mestringstro (self-effecacy) til egne evner og ferdigheter, den unge sin opplevelse av kontroll og påvirkning i eget liv (locus of control), og at prosessen skjer i et myndiggjørende perspektiv.

Prosessen med å sertifisere den unge som JuniorAART- trener tar utgangspunkt i en myndiggjørende prosess som hensikt å øke den unges kontroll over eget liv (Wormnes & Manger, 2005), ved å bidra til at den unge oppdager og utnytter egne ressurser samt ressurser i familien og nettverket (Saleebey, 1992). En prosess som kjennetegnes av at kursleder og veileder skal bidra til «å hente frem, bevisstgjøre og styrke den unge sine egenskaper og ferdigheter» (de Shazer, 1991). Den individuelle handlingsplanen i programmet er et av flere redskap for at den unge skal oppleve et eieforhold til sin egen prosess og at eventuelle problemområder forsøkes kompenseres gjennom egne styrker.

På veien mot målet legges det til rette for at den unge skal få styrket sin mestringstro (self-efficacy) gjennom mye konkret trening på oppgaver den unge har forutsetninger for å mestre med konkret veiledning og tilbakemeldinger. En persons tro og tillit til at egne ferdigheter og egenskaper vil gi ønsket effekt mot det man setter seg som mål er sentralt. Mestringstro antas derfor å være avgjørende for hvordan man møter ulike situasjoner man skal håndtere og en sterk mestringstro gjør en i stand til å ta ut ens potensiale og evner (Bandura, 1997). Mestringstro hevdes å ha en signifikant rolle i utvikling av sosiale ferdigheter (Kolb, 2011), og mestringstro kan utvikles og flere forhold har betydning i denne prosessen; a) vår opplevelse av mestring knyttet til våre evner, ved å observere og sammenligne seg med andres prestasjoner, b) positive tilbakemeldinger på egne prestasjoner fra andre, og c) hvordan man vurderer eget følelsesliv og fysikk i forhold til situasjoner man står overfor (Bandura, 1997).

Videre vektlegges at den unge skal få styrket sin opplevelse av kontroll og påvirkning i eget liv (internal locus of control) ved å sette seg realistiske mål med utgangspunkt i egenskaper og ferdigheter den unge har og oppleve å fullføre det den unge har startet på. Internalisert locus of control der den unge oppfatter det som skjer med dem som noe de selv kan påvirke det som skjer med dem bidrar til redusert sårbarhet og en forbedring i en persons valg av mestringsstrategier (Nowicki et al. 2008, Gjærum, 1998).

Jevnaldrende sin påvirkning på hverandre er en av ressursene i det gruppebaserte AART- programmet. Modellæring og peer to peers påvirkning får en ekstra betydning og funksjon gjennom JuniorAART- trener programmet ved at de unge trenes og bevisstgjøres i forhold til egen rolle, funksjon og påvirkning som rollemodell for jevnaldrende. En «modell» i denne sammenheng er JuniorAART- trenerens fremvisning av alternativ atferd i aktuelle situasjoner, og gjennom støtte og veiledning som gis som sosial coach før- under og etter en deltagers utprøving av ferdigheter i en realistisk situasjon. Kunnskap om hvilke egenskaper som kjennetegner en «modell» som blir lyttet til og imitert kjenner vi fra sosial læringsteori som en person som bli respektert for sine egenskaper og ferdigheter, er vennlig og hjelpsom, og har høy status i jevnaldergruppen. Modellen styrkes ved i tillegg å ha samme alder og kjønn, samt felles interesser og sosiale status som observatørene (Goldstein et al. 1997, Bandura, 1987).

Effekten av peer to peer påvirkning er en kjent ressurs i endringsarbeid og utgangspunkt i flere skolebaserte programmer med dokumentert effekt av systematisk bruk av peer to peer støtte og positiv påvirkning for å fremme gode skole- og oppvekstmiljøer, samt å forebygge og stoppe utvikling av antisosiale trender som f.eks mobbing på nett og i direkte samhandling mellom barn og unge (Cowie & Jennifer, 2008, Cowie, 2009). Grunnleggende i programmene og systemene er at de unge trenes i å tilby emosjonell og sosial støtte til jevnaldrende som de ser trenger det. De trenes altså ikke bare til å identifisere jevnaldrende som ser ut til å trenge støtte, men trenes også til å gi denne støtten. Treningen rettes både mot de som utfører mobbing, de som blir mobbet og de som ofte står og ser på uten å gripe inn og ta ansvar. De sistnevnte ses på å være i en posisjon der de kan gripe inn i situasjonen i et tidlig stadium slik at situasjonen ikke utvikler seg. 

JuniorAART- rollen har mange felles funksjoner med peer support rollen ved at JuniorAART- treneren er ment å fungere som en god rollemodell for alle jevnaldrende uten å være den som skal ordne opp i alle konflikter og etter avtale å være en støtte for enkeltpersoner som deltar i et AART- program med å bruke teknikker og ferdigheter i det virkelige livet.  JuniorART- treneren vil således både være en rollemodell og peer to peers støtte for en enkeltperson, men også en god rollemodell for alle de andre jevnaldrende.

Goldstein beskriver generalisering av trening i AART- rommet og ut i den unge sin hverdag og virkelighet som en omfattende prosess, og rollen til en JuniorAART- trener som sosial coach er her sentral som en støtte for den enkelte deltager i AART- gruppen i overførings- og generaliseringstreningen ut i den virkelige verden for de unge.

JuniorAART- trener rollen

Denne rollen er en krevende rolle for en ungdom å inneha fordi det knyttes forventinger til dem både som AART- trener, som sosial coach og at de lever som de lærer utenfor denne rollen. Bevisstgjøring av egenskaper som kjennetegner en god trener og en positiv rollemodell for jevnaldrende har et stort fokus i prosessen, både i arbeid i kursgruppa med f. eks utarbeidelse av Absolutter man må være innenfor for å kunne inneha JuniorAART- trener rollen og konsekvenser for brudd på absoluttene. Individuelt tilpasses dette arbeidet i den enkelte sin individuelle handlingsplan der det defineres hva som kan være en utfordring i rollen som JuniorAART- trener, hvordan utfordringene kan forebygges og hva som den unge og veileder skal gjøre dersom det skjer ved brudd på absoluttene og hvordan den unge kan komme tilbake til rollen som JuniorAART- trener igjen. Det siste er et særlig viktig element i programmet og i handlingsplanen fordi deltagerne ofte viser til erfaringer på egne avbrudd i ulike oppgave, roller og aktiviteter de har hatt, uten at de har følt noen retrettmulighet. Hensikten er læring av mestringsstrategier for å forebygge avbrudd og mestringsstrategier for å komme tilbake til rollen, oppgaven eller aktiviteten igjen. Handlingsplanen for sertifiseringsperioden tar utgangspunkt i den unge sitt ønske om selvutvikling mot å bli en positiv rollemodell for jevnaldrende i rollen som JuniorAART- trener. Planen og arbeidet med utarbeidelse av planen bygger på et myndiggjørende perspektiv i prosessen der hensikten er at den unge gjennom sin «drøm» (mål) skal ha kontroll gjennom sertifiseringsprosessen på konkrete oppgaver og delmål, og hvordan eventuelle utfordringer kan håndteres om de skulle komme, med en løsningsfokusert tilnærming. Planen omfatter konkrete mål, delmål, evalueringer underveis med skaleringer, og hvilke støtte de ønsker fra andre underveis i prosessen.

Trener i AART- grupper med jevnaldrende

JuniorAART- treneren får gjennom kurset mye trening på å inneha både hoved- og medtrener rollen i AART- treninger med barn og unge. Denne treningen inneholder bevisstgjøring og konkret trening i gjennomføring av denne rollen. Det gis også en teoretisk innføring i den enkelte programkomponent og hvordan man er kan være støttende og tilretteleggende for den enkelte deltager i AART- gruppen. De trenes i å reflektere over den enkelte sine behov og forutsetninger til å gjennomføre treningene og til å gjøre seg nytte av treningen i det virkelige livet. Den ansvarlige AART- trener gir JuniorAART- treneren veiledning både i forkant og i etterkant av hver AART- trening, og treningene planlegges nøye i et tett samarbeid mellom disse to.

Sosial coach for jevnaldrende

Denne rollen innebærer at JuniorAART- treneren yter en avtalt støtte til enkeltdeltagere i ART- gruppen i dagligdagse situasjoner der deltageren ønsker å få slik støtte. Slike sosiale coach oppgaver avtales konkret mellom veileder og/ eller AART- treneren, deltageren i AART- gruppa og JuniorAART- treneren. Veileder er ansvarlig for å følge opp med veiledning i forkant og i etterkant av sosial coach oppgaven. Oppgaven skal velges med utgangspunkt i JuniorAART- treneren sine forutsetninger til å løse oppgaven og til den enkelte deltager i AART- gruppa sine behov for konkret støtte. Rollen har kun en støttende funksjon i overførings- og generaliseringstreningen og Juniortreneren skal ikke gripe inn eller ordne opp i vanskelige situasjoner.

Veileders rolle i sertifiseringsprosessen

Veileder er den som anbefaler den unge som deltager til kurset basert på den unge sitt ønske og den unges egenskaper, forutsetninger og potensiale til å fylle rollen som JuniorAART- trener. Veilederen er ansvarlig for å delta under deler av kurset, å støtte og veilede Juniortreneren som tidligere beskrevet, og tilrettelegge for den unge underveis i prosessen gjennom å påvirke (skole, arbeidsplass, foresatte) slik at den unge har kontroll på egen sertifiseringsprosess. En prosess som gjerne tar fra 6 måneder til 1 år, avhengig av den unges individuelle muligheter til å fullføre programmet og modning i rollen som JuniorAART- trener.

 Referanser

Bandura, A. (1986): Social foundations of thought and action: A social cognitive theory. Englewood Cliffs, NJ: Prentice-Hall

 

Bandura, A. (1997): Self-efficacy. The exercise of control. W.H. Freeman and Company. USA.

 

Cowie, H. (2009): Peer Support Challenges School Bullying. In Cefai, C. & Cooper, P. Promoting. Emotional Education. Engaging Children and Young People with Social, Emotional and Behavioural Difficulties.

 

Cowie, H., Jennifer, D. (2008): New Perspective on bullying. Open Univercity Press. Berkshire. England.

 

De Shazer, S. (1991): Putting difference to work. W. W. Norton & Company.

 

Goldstein, A.P., Mc Ginnis, E., Sprafkin, R.P., Gershaw, N.J., Klein, P. (1997): Skillstreaming the Adolescent. New Strategies and Perspectives for Teaching Prosocial Skills.

 

Goldstein, A., Glick, B. and Gibbs, J.C. (2006): ART, Aggression Replacement Training. A comprehensive Intervention for Aggressive Youth. Barnehemmet Oasen

 

Nowicki, S.Jr., Marshall, P.D, Van Buren, A. (2008): How to raise confident children who can make friends and build healthy relationships. Starting Kids Off Right. Peachtree publisher. Georgia. USA.

 

Olsen, T.M.(2004): JuniorART- trener program. Kongsberg. Upublisert arbeid.

 

Olsen, T.M. & Boutera, M. (2005): Kongsberg-ART (K-ART): med en arbeidsplass som behandlingsarena. I moynehan, l., Strømgren, B. og Gundersen, K. Erstatt agressjonen. Aggression Replacement Training og Positive Atferds- og støttetiltak. Universitetsforlaget AS. Oslo

 

Saleebey, D.(2005): The Strengths perspective in social work practice.

 

          Wormnes, B., manger, T. (2005): Motivasjon og mestring. Veier til effektiv bruk av egne ressurser. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. Bergen.