Sosial Persepsjonstrening (SPT)

Sosial Persepsjonstrening (SPT) har som mål å fremme sosial kompetanse og forebygge problematferd hos barn og unge.

Programmet fokuserer på å lære barn og unge hvordan vi tolker og handler i sosiale situasjoner noe som er et viktig element når en trener sosial kompetanse.

SPT er et program som fungerer både i mindre og større grupper,  som f.eks skoleklasser. 

 

Beskrivelsen av programmet er basert på Gundersen, Strømgren & Moynahan, L. (2013)

Innledning

Mange barn og unge kommer opp i unødige konfliktsituasjoner fordi de misforstår sosiale signaler eller baserer sin tolking i for stor grad på egne følelsesmessige reaksjoner i stedet for rasjonelle vurderinger. Barn og unge som ikke kan tolke andres følelser står i fare for å bli mer mislikt eller avvist av sine venner (Fabes et al., 1999). Også forståelse av uskrevne lover og regler og kulturelle aspekter kan forebygge unødige misforståelser og konflikter. En del barn og unge som har opplevd fysisk eller psykisk skade, har en tendens til å tolke andres signaler eller intensjoner som fiendtlige, særlig i uklare situasjoner.
Situasjonsforståelse er også påvirket av faktorer hos personen selv. Dette inkluderer bakgrunns hendelser som f.eks. tretthet, eget stress eller sult og attribusjonsmønstre eller «tankefeller» der egne bidrag bagatelliseres eller skyld systematisk legges på andre. En person kan også ha nødvendige sosiale ferdigheter, men mangler nødvendig timing. Uten å kjenne de sosiale signalene som indikerer «rett tid og sted» i samhandling, så risikerer en å skape irritasjon eller sinne hos andre. Økt sinneaktivering i aktuelle situasjoner bidrar også til at man handler mer på impuls eller ut fra rasjonell vurdering av konsekvenser av egne handlinger.
Sosial samhandling karakteriseres av raske skifter mellom stillhet og handling. Normalt sett drøftes ikke disse aspektene og brudd på uskrevne lover ignoreres ofte slik at problemene opprettholdes. En dansk undersøkelse viste at 47 % av voksne dansker hadde ekskludert andre fra sitt nettverk fordi de klaget for mye på alt mulig. Dersom vi legger til personer som overtrer andres personlige sone, blir overdrevet sinte grunnet misforståelser, snakker for mye i forhold til å lytte på andre eller sårer andre uten at en selv er klar over det så vil tallet sannsynligvis være betydelig høyere.
I SPT introduseres hvert av disse aspektene gjennom et omfattende billedmateriell og ulike øvelser. Deltakerne får anledning til å reflektere over ulike sider av temaene før trenerne presenterer et rollespill, gjerne av en litt uklar sosial situasjon som kan innebære en konflikt. Deltakerne drøfter så situasjonen ut fra dagens tema og de tema som er tatt opp i tidligere timer og foreslår hvordan rollespillet enten kan fortsette eller endres på basis av bedre situasjonsforståelse. Vanligvis tar en opp ett tema pr time slik at undervisningsopplegget varer 10 timer, men ved enkelte skoler har man valgt å bruke to timer pr. tema.
SPT kan foregå i hel klasse, i mindre grupper på inntil 8 personer eller som en 4. komponent av AART.

Hensikt

Undervisningsopplegget tar sikte på å øke deltakernes evne til å tolke sosiale situasjoner og dermed unngå misforståelser, avvisning av venner og konflikter. Dette omfatter både forhold som ligger i selve situasjonen, hos den andre personen og eget reaksjonsmønster. En viktig del av opplegget er også å utfordre stereotypier, øke respekt for andres kultur eller væremåte og tenke gjennom hvordan egne handlings- eller tankemønstre kan forstyrre og skape avstand til andre.

Hvor brukes SPT?

Arnold Goldstein (2004) argumenterte for at evnen til å gjenkjenne, forstå og tolke mellommenneskelige signaler er en nøkkelferdighet innen området sosial kompetanse. Slik sett burde programmet både fremstå som et eget program for alle, men det kan også inngå som en fjerde komponent sammen med sinnereguleringstrening, moralsk resonneringstrening og sosial ferdighetstrening når en arbeider med barn og unge med atferdsproblemer.
SPT er et relativt nytt program med begrenset utbredelse. I Norge er undervisningsopplegget implementert på de fleste barneskolene i Mandal, samt enkeltskoler i Oslo, Møre og Romsdal, Vestfold og Rogaland. I tillegg er det sporadisk brukt på enkeltskoler, rusinstitusjoner, overfor mindreårige flyktninger og i en. Manualen (K. Gundersen, Strømgren, & Moynahan, 2011) er kun utgitt i USA og er oppgitt å være bestselgeren i Research Press sin PREPARE-serie. Den primære målgruppen er grunnskolealderen, men programmet bør også være aktuelt både i ungdomsskolen, men da med mer tilpassede temaer. Programmet har også vist seg nyttig i barnehage som inkluderer barn med autisme. Det er uklart barnehage som også inkluderer barn med autisme. Det er avholdt flere kurs også i Danmark og Sverige og programmet er implementert ved flere institusjoner og skoler der samt i Canada hvor mye undervisningsopplegget brukes der.

Beskrivelse av SPT

I Sosial Persepsjonstrening (SPT) tar en opp 9 ulike temaer som har betydning for hvordan vi tolker og handler i sosiale situasjoner. Undervisningsopplegget har en fast struktur der hovedmålet er å få en best mulig forståelse for de ulike temaene som tas opp. I tillegg til teori og øvelser av dagens tema, blir en konfliktsituasjon analysert ut fra dagens tema og også ut fra tidligere temaer. Når situasjonen er klarlagt, foreslår elevene hvordan personene som inngår i konfliktsituasjonen kan endre sine væremåter og løse konflikten på en mer hensiktsmessig måte. Opplegget gir rom for å ta opp aktuelle situasjoner som f.eks. mobbing, utestengning av enkeltelever forståelse av ulike kulturer og tydeliggjøring av aktuelle regler og normer. Undervisningsopplegget er basert på et omfattende power-pointmateriale med bilder og videosnutter som illustrerer og også skaper refleksjon rundt de ulike temaene. Opplegget berører svært mange aspekter slik at trenerne må prioritere materialet ut fra alder og den tid en har til rådighet. Ved enkelte skoler gjennomføres programmet i 3. klasse og i 6. klasse der innholdet er tilpasset den aktuelle aldersgruppen. Ved andre skoler gjennomføres 2 timer pr. tema slik at opplegget har en varighet på 20 timer.

Strukturen i programmet:

  1. Presentasjon av dagens tema gjennom beskrivelser, refleksjoner og øvelser
  2. Trenerne rollespiller en situasjon som leder til en konfliktsituasjon
  3. Deltakerne analyserer situasjonen ved bruk av elementer fra dagens tema samt forutgående temaer.
  4. Deltakerne anbefaler en måte som de enkelte aktørene kan gjøre for å unngå eller løse konflikten.
  5. Valg av løsning. Løsningen skal være mest mulig god for alle aktørene.
  6. Rollespill av valgt løsning
  7. Tilbakemeldingsrunde
  8. Hjemmeoppgave

De enkelte temaene

  1. Innledningstime
    Å gjøre deltakerne kjente med programmet
  2. Å identifisere følelser
    Å øke deltakernes evne til å identifisere, differensiere og uttrykke grunnleggende følelser og å øke evne til å reagere på andres følelser på en positiv måte
  3. Åpne og skjulte regler
    Å identifisere åpne og skjulte regler for sosial samhandling, både generelt og i forhold til spesielle situasjoner
  4. Kulturelle likheter og forskjeller
    Å øke deltakernes oppmerksomhet på kulturelle forskjeller og å utfordre stereotypier og overgeneralisering i forhold til slike forskjeller
  5. Bakgrunnshendelser (når er lunta kortest)
    Å gjøre deltakerne oppmerksomme på faktorer som virker inn på vårt humør og som gjør at vi reagerer mer negativt eller positivt i gitte situasjoner; og for å oppmuntre til økt oppmerksomhet på at andre også kan ha en dårlig dag
  6. Tanker – følelser – signaler – handlinger
    Å hjelpe deltakerne til å forstå at det vi tenker om en situasjon påvirker følelsene våre og hvilke signaler og reaksjoner vi gir. I tillegg å bli mer bevisst at følelsene som oppstår i en situasjon også påvirker hvordan vi tenker og reagerer – og at våre handlinger også påvirker hvordan vi føler og tenker.
  7. Å tolke andres intensjoner
    Å hjelpe deltakerne til å reflektere over andre menneskers intensjoner på nye måter. Fokus legges spesielt på positiv tolking av andres intensjoner og hvordan vi er med på å påvirke hvilke intensjoner andre tror at vi har.
  8. Tankefeller
    Å hjelpe deltakerne til å identifisere typiske tankefeller som kan medvirke til uriktig persepsjon i en sosial situasjon
  9. Timing (rett tid og sted)
    Å hjelpe deltakerne til å skille mellom situasjoner hvor spesielle handlinger vil bli betraktet som riktige eller passende og der de ikke vil det
  10. Konsekvenser (hva hvis)
    Å øke deltakernes forståelse for ulike handlingsalternativer og konsekvensene av disse valgene

Implementering

Trenerkurs i SPT har en 3 dagers varighet. Kurset gir også innpass til powerpointmaterialet og kvalifiserer til å gjennomføre SPT-trenerkurs. Programmet kan gjennomføres enten som et uavhengig program for hel klasse eller for en mindre gruppe med ca. 8 elever. Det er rimeligere å implementere programmet i hel klasse, men muligheten for involvering og personliggjøring av de enkelte problemstillingene er større i mindre gruppe.
Programmet kan også utvides med 6 timer der deltakere på SPT kurs også inkluderer deres familier. Den første av disse timene presenteres for kun foreldrene. Resten av timene fokuserer spesielt på uskrevne normer og regler, kulturelle forskjeller og likheter, bakgrunnshendelser, rett tid og sted og intensjoner.
Vi anbefaler at en skole eller institusjon som ønsker å vite mer om SPT tar kontakt med PREPSEC for å få informasjon om programmet, gjerne for alle ansatte. Dersom det blir bestemt at programmet skal implementeres, bør flere av organisasjonens ansatte skoleres i programmet. Det bør også pekes ut en undervisningsansvarlig med ansvar for programinnhold, timeplan, veiledning og evaluering. I kursheftet er det inkludert et trenerevalueringsskjema.

Studier / Forskning

I en studie I Mandal kommune, som omfattet i alt 332 elever, konkluderes det med følgende (Finne & Svartdal, 2017):

The present study investigated the outcome benefit of the program in 18 primary and secondary classes in a Norwegian municipality (aggregated N = 332), using multi-informant instruments administered in a pre-post design. Pupils reported on cognitive distortions and learning environment, parents on social skills and problem behavior, and teachers on classroom performance. Results indicated overall positive changes, especially for pupils’ cognitive distortions. Increased social skills and reduced problem behaviors were also reported, as well as improved peer relations and perceived emotional support from teachers. Overall, we conclude that SPT is a promising and cost-effective intervention program.

I tillegg til dette studiet er det publisert 2 erfaringsbaserte artikler:. I et bokkapittel konkluderes erfaringer med SPT i forhold til 2 deltakere med autisme på følgende måte (K. K. Gundersen, Johannessen, & Vigre, 2016):

One of the main challenges for people within the autism spectrum is the perception of social situations. Social Perception Training, a program of 20 sessions, was tested on two five-year-old boys with relatively high functioning autism in kindergarten. The program was delivered in a group setting which also included children with no diagnoses. The evaluation of our intervention is based on interviews with parents and staff members, and indicates that the children became more relaxed, with fewer tantrums. The feedback also mentions that clarification of perception factors like mood, understanding emotions, hidden rules and cultural differences seems to be the most important factor in the improvement. The present article presents the Social Perception Training program and associated risk factors with autism. In addition, the results of the intervention are evaluated with suggestions for how the program can be adjusted for children with autism.

Ved Hedbosenteret I Herning Danmark har de gjennom flere år hatt SPT I tillegg til AART. I et konferansebidrag gjengis noen av erfaringene: (K. K. Gundersen & Christensen, 2015)

When asked to evaluate participation in SPT, most of the youth acknowledge the advantage of being able to enhance their use of their skills from A.R.T. Overall the following statement seems to illustrate the youths’ experience with the program: “Having developed the knowledge/awareness and skills during the A.R.T. groups we have been able to see and understand the situations where, and especially when, we should use our integrated knowledge and skills”. It was also stated that while for some youth it was relatively easy to use A.R.T. skills and awareness, it was more appropriate for them to participate in developing a greater understanding of the situations where they would be involved in contact with others and required to solve difficult tasks or even conflicts. For most of the participants the ‘acquired’ knowledge was described to be a major contributor and platform for success when following further education, being new in a work place and even when participating in sports etc. One of the participants characterized SPT as the “Big brother of ART” meaning that the contents of SPT gave them a frame of superior perspectives within which they could place the skills learned in A.R.T.

Av Knut Gundersen

Referanser:

  • Fabes, R. A., Eisenberg, N., Jones, S., Smith, M., Guthrie, I., Poulin, R., . . . Friedman, J. (1999). Regulation, emotionality, and preschoolers`socially competent peer interactions. Child Development, 70, 432-442.
  • Finne, J., & Svartdal, F. (2017). Social Perception Training (SPT):
    Improving social competence by reducing cognitive distortions. international journal of emotional education, 1(1).
  • Goldstein, A. P. (2004). ART and Beyond:The PREPARE Curriculum. In A.P.Goldstein, R.Nensèn, B.Daleflod & M.Kalt (Eds.), New perspectives om Aggression Replacement Training. Chichester: Hohn Wiley & Sons. (Reprinted from: Not in File).
  • Gundersen, K., Strømgren, B., & Moynahan, L. (2011). Situational Perception Training. In R.Oliwer & M.Amendola (Eds.), The Prepare Curriculum:– An Implementation Guide for Social & Emotional Learning. New York: Resarch Press. (Reprinted from: Not in File).
  • Gundersen, K. K. (2010). Reducing behaviour problems in young people through social competence programs. The International Journal of Emotional Education, 2(2), 48-62.
  • Gundersen, K. K., & Christensen, B. (2015). Social Perception Training; An Essential Component of ART.
  • Gundersen, K. K., Johannessen, U. V., & Vigre, M. K. (2016). Social Perception Training as a Strategy for Achieving Better Social Understanding in Young Children with Autism. In D.Arnold (Ed.), Preschool Children Social Skills, Educational Development and Health Disparities (pp. 25-41). New York: Nova Science Publishers. (Reprinted from: Not in File).